KLASSISK ARABISK
FRA KORANEN OG KLASSISK POESI TIL DEN ISLAMSKE SIVILISASJONENS LITTERATUR

Kurset gir en en innføring til lesing av klassiske arabiske tekster og  en gjennomgang av språkstrukturen. Når man har gjennomført kurset, har man tilstrekkelige kunnskaper til å lese klassiske arabiske tekster med ordbok. I kurset gjennomgås korte utdrag fra Koranen, fra den førklassiske poesien (ca. 500–700 e.Kr.) og fra skjønnlitteratur og filosofi skrevet på det klassiske prosaspråket (ca. 700–1700 e.Kr.). I løpet av kurset lærer man også å benytte de viktigste faglige hjelpemidlene innenfor arabistikken og islamologien.

Kurset går over 12 uker i høstsemesteret og 14 uker i vårsemesteret, med én dobbelttime i uken. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 15 studiepoeng per semester. Kurset har ulike fagkoder for bachelorstudenter (BA) og masterstudenter (MA). Undervisningen er felles, men både pensum og vurderingskrav er tilpasset de ulike nivåene.

PÅMELDING: Send epost til kurs@iphi.no, merk eposten «arabisk», oppgi fullt navn og skriv et kort motivasjonsbrev (to setninger om bakgrunn og to setninger om hvorfor man ønsker å ta kurset). Man får da tilsendt mer informasjon om opptak.
  • Fristen for 2019 har gått ut!
  • De som har forkunnskaper tilsvarende et semester eller mer, kan søke opptak til andre semester med frist 15. desember 2019
  • Ellers er neste frist for opptak til kurset 15. juni 2020.

PENSUMLITTERATUR

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. 

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.

De viktigste bøkene her er Thackston 1994, Wehrs ordbok (moderne arabisk, men meget nyttig) og Havas ordbok (uunnværlig for klassisk arabisk). I tillegg må man gjøre seg kjent med Fischers referansegrammatikk. For Koranlesning må man også ha tilgang til et eksemplar av enten Badawi og Abdel Haleem 2008, Ambros 2004 eller Penrice 1873.

 

Som forberedelse til kurset anbefales at man leser raskt gjennom Beeston 1968. Utover semesteret bør man også lese Beeston 1970 og artiklene oppført under sekundærlitteratur.

       Innføringsbok

       Andre gode ressurser

       Referansegrammatikker

  • Wolfdietrich Fischer, A Grammar of Classical Arabic. New Haven & London: Yale University Press 2002 (eller den tyske originalutgaven: Wolfdietrich Fischer, Grammatik des Klassischen Arabisch. 4., verbesserte Auflage. Wiesbaden: Harrassowitz 2006)

  • William Wright, A Grammar of the Arabic Language. 2 Volumes. 3rd ed. rev. by W. Robertson Smith and M. J. de Goeje. Cambridge: Cambridge University Press, 1896-1898. Reprint: Beirut 1996. (Opprinnelig en engelsk oversettelse av Carl Paul Casparis Grammatica arabica fra 1844–1848). [link til UB: bind 1 og bind 2] [link til PDF]

  • Hermann Reckendorf, Arabische Syntax. Heidelberg, 1921; 2. Aufl. Heidelberg 1977. [link til PDF]

       Ordbøker

  • J[oseph] G[abriel] Hava, Arabic-English Dictionary for the Use of Students. Beyrut: Catholic Press 1899. Boken finnes også i mange nyere opptrykk. [link til PDF[Søkbar digital utgave]

  • Edward William Lane, An Arabic-English Lexicon. 8 Volumes. London 1863–1893. [link til PDF] [Søkbar digital utgave]

  • Reinhart Dozy, Supplément aux dictionnaires arabes. Leiden: Brill 1881. [link til PDF av bind 1 og bind 2]

  • Hans Wehr, A Dictionary of modern written Arabic. Wiesbaden: Otto Harrassowitz. 3. utg. 1976 eller 4. utg. 1979 [og en rekke senere opptrykk på ulike forlag].

       Koran-ordbøker

       Håndbøker

  • H. A. R. Gibb et al., red., Encyclopaedia of Islam (Denne og andre viktige oppslagsverk er tilgjengelig for de fleste studenter og ansatte ved norske akademiske institusjoner via BrillOnline Reference Works). 

  • Lutz Edzard og Rudolf de Jong, red., Encyclopedia of Arabic Language and Linguistics (EALL). Dette oppslagsverket bør brukes aktivt til å søke opp språklige og kulturhistoriske temaer studentene er interessert i. Studenter har tilgang gjennom Universitetsbiblioteket.

      Sekundærlitteratur

 

For videre studier av klassisk arabisk ved Norsk filologisk institutt se våre nettsider om forskningsseminarer.

Et fullstendig studium av klassisk arabisk fordrer også kjennskap til andre semittiske språk og til de andre store «islamske» språkene, særlig klassisk persisk og osmansk tyrkisk. Norsk filologisk institutt holder forskningsseminarer med originaltekster skrevet på flere semittiske språk, og på persisk og tyrkisk. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

Semestersider (krever brukernavn og passord):
Undervisere (henvendelser rettes til emneansvarlig for gjeldende fagkode):
Tid og sted for undervisningen:
       Første time: torsdag 22. august.

Norwegian Institute of Philology (PHI)
P.O. Box 2709 Solli

N-0204 Oslo

Telephone: +47 954 01 754
Email: institute@philology.no

Contact us

 

Org. nr. 885 754 562

 

© PHI 2017–2019

  • PHI on Facebook
  • PHI on Twitter
  • PHI on Instagram

Visiting Address:

Gydas vei 4, Majorstuen

(With MF Norwegian School of Theology, Religion and Society)

institutum-norvegicum-philologiae.png
phi2019longtext.png
MF-logo-outline_eng-2linjer-farger.png