Sanskrit er en forståelsesnøkkel til Indisk religion og kultur de siste 3000 årene, med en litteratur som strekker seg tilbake til det 15. årh. f.v.t.  Dette seminaret møtes ukentlig for å lese utvalgte religionshistoriske kildetekster på sanskrit, hovedsakelig fra hinduismens tradisjoner. 

 

Høsten 2023 innledes med lesing av Chāndogya-upaniṣad. Chāndogya tilhører gruppen av 14 vediske upaniṣader og regnes for å være blant de eldste og viktigste av disse. Upaniṣadene ble til i senvedisk tid (900-500 f.v.t.) og omtales gjerne som ‘vedaens ende’ (vedānta), altså slutten på det vediske tekstkorpuset og, i videre forstand, den vediske periode. Samtidig markerer de inngangen til perioden som av indologen Axel Michaels har blitt kalt ‘den asketiske reformisme’ i indisk religionshistorie. Upaniṣadene er altså kilde til en oppbruddstid og en overgangsperiode, hvor den vediske kollektive offerkulten ble erstattet av mer individualistiske og frelsesorienterte religionsformer. Sentralt i upaniṣadene står diskusjoner omkring selvets enhet med verdensaltet og frigjøring fra gjenfødslenes lidelsesfulle kretsløp, og vi møter filosofiske spekulasjoner omkring kjernebegreper som ātman, brahman, karma, saṃsāra og mokṣa. Med dette regnes upaniṣadene for å være av enorm betydning for utviklingen av indisk filosofi samt for kosmologi og frelseslære i klassisk hinduisme, buddhisme og jainisme. 

 

Tekstene som leses deles ut i seminaret.

 

Seminaret er åpent for alle, men forutsetter at man har sanskritkunnskaper tilsvarende minimum et års grunnkurs i sanskrit ved Norsk filologisk institutt (20 stp). Deltagelse i seminaret gir adgang til å avlegge eksamen i SANSKRIT OG HINDUISMENS FILOLOGI eller andre emner etter avtale.