PENSUMLITTERATUR

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime. Det forventes ikke at man leser alt i denne litteraturlisten, men det er nødvendig å kjenne til de viktigste referansene i faglitteraturen. Kun innføringsboken og materiale utdelt i undervisningstimene er obligatorisk pensum.​

 

Litteraturen er delvis åpent tilgjengelig på internett, ellers finner man det meste i Universitetsbiblioteket på Blindern (Georg Sverdrups hus). Pensumlitteraturen er også tilgjengelig i Norsk filologisk institutts bibliotek (studenter som ønsker tilgang bes ta kontakt med instituttet via e-post). De fleste titlene i litteraturlisten nedenfor har lenker til enten bibliotekets eksemplar eller til en digitalt tilgjengelig versjon.

​

       Innføringsbok

• John Huehnergard, A Grammar of Akkadian. 3rd ed. Winona Lake: Eisenbrauns 2011.

• John Huehnergard, «Revised Introduction to A Grammar of Akkadian» (2020). Denne innledningen inneholder en meget nyttig oversikt over hjelpemidler og referanseverk innenfor studiet av akkadisk.

​

       Referansegrammatikker

• Wolfram von Soden, Grundriss der akkadischen Grammatik. 3., ergänzte Auflage, unter Mitarbeit von Werner R. Mayer. Roma: Editrice Pontificio istituto biblico, 1995.

• Arthur Ungnad, Akkadian grammar. Revised by Lubor Matouš, translated by Harry A. Hoffner. Jr. Atlanta, Ga.: Scholars Press, 1992.

​

       Ordbøker

• Jeremy Black, Andrew George og Nicholas Postgate, A Concise Dictionary of Akkadian. 2nd corr. printing. Wiesbaden: Harrassowitz, 2000. Se også: liste over rettelser og tilføyelser.

• Wolfram von Soden, Akkadisches Handwörterbuch. Wiesbaden : Harrassowitz, 1965-1981. Bd 1 A-L (1965); Bd 2 M-S (1972); Bd 3 S-Z (1981).

• Martha T. Roth et al. (red.), The Assyrian Dictionary of the Oriental Institute of the University of Chicago. 21 vols. Chicago: The Oriental Institute of the University of Chicago, 1956–2010. [= CAD, Chicago Assyrian Dictionary]

​

​       Tegnlister

• Rykle Borger, Mesopotamisches Zeichenlexikon. Münster: Ugarit-Verlag, 2010.

• René Labat, Manuel d'épigraphie akkadienne. 6e éd. Paris: Geuthner 1995.

• Wolfram von Soden og  Wolfgang Röllig, Das akkadische Syllabar. 4. utg. Roma: Editrice Pontificio istituto biblico, 1991.

​

       Kortfattede lingvistiske språkportrett

• Rebecca Hasselbach-Andee, «Akkadian», i: R. Hasselbach-Andee (red.), A Companion to Ancient Near Eastern Languages. Hoboken : John Wiley & Sons, Inc. 2020, s. 129–147.

• Rebecca Hasselbach-Andee, «Akkadian», i: J. Huehnergard og N. Pat-El (red.), The Semitic Languages. Second Edition. London & New York: Routledge 2019, s. 95–116.

• Bert Kouwenberg, «Akkadian», i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton 2011, s. 330–340.

• John Huehnergard og Christopher Woods, «Akkadian and Eblaite», i: R. D. Woodard (red.), The Cambridge Encyclopedia of the World’s Ancient Languages. Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 218–80. [Tilgjengelig digitalt via Academia.edu.]

• Giorgio Buccellati, «Akkadian», i: R. Hetzron (red.), The Semitic Languages, London: Routledge, 1997, s. 312-333.

​

       Språk- og kulturhistorie

• Andrew George, «Babylonian and Assyrian: A History of Akkadian», i: J. N. Postgate (red.), Languages of Iraq, Ancient and Modern. London: British School of Archaeology in Iraq, 2007, s. 31–71.

• Peter T. Daniels, «The Decipherment of Ancient Near Eastern Languages», i: R. Hasselbach-Andee (red.), A Companion to Ancient Near Eastern Languages. Hoboken : John Wiley & Sons, Inc. 2020, s. 3–26.

• Christopher Woods, «The Emergence of Cuneiform Writing», i: R. Hasselbach-Andee (red.), A Companion to Ancient Near Eastern Languages. Hoboken : John Wiley & Sons, Inc. 2020, s. 27–46.

​

       Nettressurser

• Reallexikon der Assyriologie (RLA)

• https://zeichenliste-dev.herokuapp.com

• Cuneiform Digitial Library Initiative (CDLI)

• Electronic Tools and Ancient Near Eastern Archives (ETANA)

• Babylonian Verb Conjugator

• Babylonian and Assyrian Poetry and Literature: An Archive of Recordings (assyrologisk høytlesning av akkadiske tekster)

 

Et fullstendig studium av akkadisk fordrer også kjennskap til semittisk filologi, assyriologi og til de andre store «kileskriftspråkene», særlig sumerisk (ingen kjent språkfamilie) og hettittisk (et indoeuropeisk språk). Norsk filologisk institutt tilbyr innføringskurs i bl.a. sumerisk og holder forskningsseminarer med originaltekster på flere av disse språkene. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

​

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.