Innføringskurs i avestisk
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
AVESTISK
ZOROASTRISMENS HELLIGE SPRÅK – DET ELDSTE BEVARTE UTVIKLINGSTRINN AV IRANSKE SPRÅK

Kurset gir en første innføring i avestisk språk og baserer seg på en systematisk gjennomgang av avestisk grammatikk, samt lesning av utdrag fra eldre og yngre avestiske tekster. Videre får man gjennom kurset et overblikk over og lærer å benytte seg av de viktigste filologiske hjelpemidler, slik som grammatikker, ordbøker, tekstutgaver, oversettelser, osv.

 

Det forutsettes ingen forkunnskaper i eldre iransk, men grunnleggende kjennskap til sanskrit er en fordel. Det regnes også som en forutsetning at studentene enten behersker et iransk språk eller har bakgrunn i filologiske studier av andre klassiske språk.

Undervisningen gis normalt som ukentlige forelesninger, med hovedvekt på tekstlesning og grammatisk analyse. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 10 studiepoeng.

Eksamen avlegges i emnet «Indo-iransk filologi 1». Studenter som har en bachelorgrad i relevante studier eller som har tilsvarende kompetanse kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden BA.

       HØSTEN 2021

Bodleian_J2_fol_175_Y_28_1.jpg
UNDERVISERE HØSTEN 2021:
  • Eystein Dahl
TID OG STED FOR UNDERVISNINGEN:
Spørsmål om undervisningen sendes til kursansvarlig ved Norsk filologisk institutt.

PENSUMLITTERATUR

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime. Det forventes ikke at man leser alt i denne litteraturlisten, men det er nødvendig å kjenne til de viktigste referansene i faglitteraturen. Kun innføringsboken og materiale utdelt i undervisningstimene er obligatorisk pensum.​

       Innføringsbok

       Ordbok

  • Christian Bartholomae. 1904. Altiranisches Wörterbuch. Straßburg: K. J. Trübner. > Last ned PDF av boken.

       (og senere opptrykk) 

     

       Grammatikker og enkeltstudier

  • Hans Reichelt. 1909. Awestisches Elementarbuch. Heidelberg: Carl Winter Verlag. (og senere opptrykk)

  • Karl Hoffmann & Bernhard Forssmann. 1996. Avestische Laut- und Flexionslehre. Innsbruck: Innsbrucker Beiträge zur Sprachwissenschaft. (Ny utgave 2001)

  • Martin West. 2011. Old Avestan Syntax and Stylistics with an edition of the texts. Berlin: De Gruyter. 

  • Robert S.P. Beekes. 1988. A Grammar of Gatha Avestan. Leiden: Brill.

  • Michiel de Vaan. 2003. The Avestan Vowels. Amsterdam: Rodopi. 

  • Jean Kellens. 1974. Les noms-racines de l’Avesta. Dr. Ludwig Reichert Verlag.

  • Jean Kellens. 1984. Le Verbe Avestique. Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichert Verlag.

  • Jean Kellens. 1995. Liste du Verbe Avestique. Avec un appendice sur l’orthographie des racines avestiques par Eric Pirart. Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichert Verlag.

       TEKSTUTGAVER

       Omfattende deler av det kjente tekstkorpus:

  • Niels Ludvig Westergaard. 1852-1854. Zendavesta or the religious books of the Zoroastrians. København: Gyldendal. (Opptrykk med forord av Rüdiger Schmitt, Dr. Ludvig Reichert Verlag 1993) 

  • Karl Friedrich Geldner. 1885-1895. Avesta. Die heiligen Bücher der Parsen. Stuttgart: W. Kohlhammer. (engelsk utgave 1891-1896).

  • Corpus Avesticum Berolinense: https://cab.geschkult.fu-berlin.de/.

       Enkelttekster med kommentar og oversettelse:

  • Helmut Humbach. 1959. Die Gathas des Zarathustra. Text, Übersetzung, Kommentar. (2 bind) Heidelberg: Carl Winter Verlag.

  • Helmut Humbach, Prods Oktor Skjærvø & Josef Elfenbein. 1991. The Gāthās of Zarathustra and the other Old Avestan Texts. (2 bind) Heidelberg: Carl Winter Verlag.

  • Helmut Humbach & Pallan Ichaporia. 1998. Zamyād Yasht. Yasht 19 of the Younger Avesta. Text, Translation, Commentary. Wiesbaden: Harrassowitz.

  •  Ilja Gershevitch. 1959. The Avestan Hymn to Mitra. Cambridge: Cambridge University Press.

  • Almut Hintze. 1994. Der Zamyād-Yašt. Edition, Übersetzung, Kommentar. Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichelt Verlag.

  • Leon Goldman. 2015. Rašn Yašt. The Avestan Hymn to ‚Justice‘. Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichelt Verlag.

  • Stanley Insler. 1975. The Gāthās of Zarathustra. Leiden: Brill.

  • Jean Kellens & Eric Pirart. 1988-1991. Lest textes vieil-avestiques. Volume I-III. Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichelt Verlag.

  • Johanna Narten. 1986. Der Yasna Haptaŋhaiti. Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichelt Verlag.

For videre studier av avestisk og indo-iranske språk ved Norsk filologisk institutt se våre nettsider om forskningsseminarer.

Et fullstendig studium av avestisk fordrer også kjennskap til indo-iransk språkvitenskap, gjerne også klassisk gresk og latin. Dessuten kan det være nyttig med god kjennskap til både persisk og sanskrit. Norsk filologisk institutt tilbyr innføringskurs i flere av disse språkene og holder seminarer for viderekomne studenter og forskere i en rekke relevante språk. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.