Innføringskurs i klassisk syrisk
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
KLASSISK SYRISK – SYRIAC
DET KLASSISKE ARAMEISKE LITTERATURSPRÅKET OG DEN SYRISK-ORTODOKSE KIRKES LITURGISKE SPRÅK

Klassisk syrisk, også kjent som Syriac i den engelsktalende verden, er en dialekt av arameisk som utviklet seg i første halvdel av det første årtusenet etter vår tidsregning. Språket er særlig viktig i studiet av den østlige kristendommen, og lever i dag som liturgispråk i den syriske ortodokse kirken.

 

Klassisk syrisk språk og kultur fungerte som en bro mellom den kristne kulturen og den islamske verden ved inntoget av islam i Midtøsten på 6-700 tallet e.v.t. og mange greske verk fant veien til arabisk gjennom syrisk. Kjennskap til klassisk syrisk gir tilgang til et rikt omfang litteratur innenfor teologi, filosofi og historiografi.

I dette emnet vil vi ha som mål å mestre det klassiske syriske alfabetet og få oversikt over det grammatiske systemet. Vi bygger opp et grunnleggende ordforråd som vil gjøre det mulig å jobbe selvstendig med kjente tekster, og øver oss i å bruke oppslagsverk for å finne ukjente ord og grammatiske former. Høstemnet «Klassisk syrisk 1» legger opp til våremnet «Klassisk syrisk 2», der vi vil gå dypere i grammatikk og jobbe med å kunne analysere og oversette et større mangfold av tekster på klassisk syrisk.

Undervisningen gis som ukentlige forelesninger, med hovedvekt på tekstlesning og grammatisk analyse. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 10 studiepoeng per semester, altså 20 studiepoeng tilsammen hvis man fullfører hele kurset.

Kurset er åpent for alle. Studenter som har en bachelorgrad i relevante studier eller som har tilsvarende kompetanse kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden BA.

       VÅR

  • PHI2242: Klassisk syrisk (Syriac) 2 (BA)

  • PHI5242: Klassisk syrisk (Syriac) 2 (MA)

UNDERVISERE HØSTEN 2021:
TID OG STED FOR UNDERVISNINGEN:
Spørsmål om undervisningen sendes til kursansvarlig ved Norsk filologisk institutt.

PENSUMLITTERATUR

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime.

       Lærebok

  • Kiraz, George Antaon (2013). The New Syriac Primer, Second Edition. Piscatway, NJ: Gorgias Press. 978-1-59333-325-6

  • Robinson, T. H., & Coakley, J. F. (2013). Robinson's paradigms and exercises in Syriac grammar (6th edition / J.F. Coakley.). Oxford University Press. 0-19-100925-3. Online på MF.

       Ordbok

  • Payne Smith, R. (1903). A Compendious Syriac Dictionary : Founded upon the Thesaurus Syriacus of R. Payne Smith. Oxford: Clarendon. Online.

       

       Referansegrammatikk

  •  Nöldeke, T. (1904). Compendious Syriac Grammar. (J. A. Crichton, Trans.). London: Williams & Norgate.

       Tilleggslitteratur

  •  Brock, S.P. (1997). A Brief Outline of Syriac Literature. Moran Etho 9. Kerala, India: Seeri. s. 7-120. Online.

For videre studier av syrisk og arameisk ved Norsk filologisk institutt se våre nettsider om forskningsseminarer.

Et fullstendig studium av klassisk syrisk fordrer også kjennskap til semittisk språkvitenskap, gjerne også klassisk gresk og latin. Dessuten kan det være nyttig med god kjennskap til både persisk og til akkadisk. Norsk filologisk institutt tilbyr innføringskurs i flere av disse språkene og holder seminarer for viderekomne studenter og forskere i en rekke relevante språk. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.