Palestinsk arabisk er en gruppe arabiske dialekter som er talespråk for deler av befolkningen i de palestinske områdene og Israel. På arabisk kalles språket vanligvis il-lahdja il-falastiniyya (اللهجة الفلسطينية). I motsetning til det mange tror, er arabiske talespråk belagt i området lenge før islamsk tid. Vi vet at flere befolkningsgrupper sør i Israel, i deler av Jordan og sør i Syria allerede rundt 200 f.Kr. snakket en form for arabisk som representerer et tidligere stadium av dagens talespråk. Etter den muslimske erobringen av Midtøsten på 600-tallet e.Kr. ble regionens offisielle språk først klassisk arabisk og senere særlig osmansk tyrkisk, mens befolkningen bevarte sine forskjellige lokale talespråk – enten det var gresk, arameisk eller arabiske talespråk. Hebraisk har i alle historiske perioder vært levende som kulturspråk i byer med en fastboende jødisk befolkning, som Jerusalem og Hebron, men det var først med sionismen på 1880-tallet at moderne hebraisk ble et stadig viktigere lokalt språk. Palestinsk arabisk er nært beslektet med arabisk i Syria, Jordan og Libanon, men har sine egne lokale særtrekk, delvis på grunn av den langvarige konflikten i området.

​

Konflikten i Midtøsten er en av vår tids viktigste og mest kontroversielle politiske konflikter. Den angår ikke bare partene og landene i regionen, men har stor betydning for politiske prosesser i mange land i verden, deriblant Norge.

​​

Kurset i palestinsk arabisk tilbys samtidig med et kurs i israelsk hebraisk. Studenter som er oppmeldt til ett av kursene kan også delta i det andre, enten de vil avlegge eksamen eller ikke.

​

Innholdet i kurset er ikke politisk, men tilbys som et bidrag til mer kunnskap om nyansene i de samfunn som preges av konflikten.​