Innføringskurs i middelalderlatin
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
MIDDELALDERLATIN
DEN EUROPEISKE KULTURTRADISJONENS KLASSISKE SPRÅK

Emnet gir en innføring i middelalderlatin, den form for latin som ble brukt i europeisk middelalder. I første semester av kurset vil det bli lagt vekt på læring av det latinske grammatiske systemet og lesning med hovedvekt på bibelske tekster på latin (Vulgata). I andre semester leser vi et større utvalg av middelalderlatinske tekster. Vi tar også opp latinsk språkhistorie og hvordan språket i middelalderen ble brukt i forskjellige sekulære og religiøse sammenhenger.

Kurset går over 12 uker i høstsemesteret og 14 uker i vårsemesteret, med én dobbelttime i uken. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 15 studiepoeng per semester. 

Kurset er åpent for alle. Studenter som tar andre studier på mastergrad eller som har mastergrad fra før kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden for bachelorstudenter (BA).

Andre semester bygger på avlagt eksamen i første semester, men er også åpent for studenter som har tilsvarende kunnskaper.

  • BA: PHI2230 (HØST) – PHI2240 (VÅR)

  • MA: PHI5230 (HØST) – PHI5240 (VÅR)

Timaeus_trans_calcidius_med_manuscript.j
Undervisere (henvendelser rettes til emneansvarlig for gjeldende fagkode):
Tid og sted for undervisningen:
       Første time: 25. august 2020

PENSUMLITTERATUR

INNFØRINGSBOK:

Timene vies til en gjennomgang av latinsk grammatikk med teksteksempler, og til dette bruker vi et kompendium med grammatikk, gloser og øvelser, og latinske tekster med norsk oversettelse ved siden. Studentene bruker det samme kompendiet til repetisjon og forberedelser på egen hånd. Det gjøres tilgjengelig digitalt for studentene ved undervisningsstart og trenger ikke kjøpes. 

 

Kompendiet gir ikke en fullstendig oversikt over latinsk grammatikk. I tillegg må derfor studentene ha tilgang, fysisk eller digital, til:

 

GRAMMATIKK:

Eitrem, Samson: Latinsk grammatikk, 2015 (eller tidligere). Eitrems grammatikk er tilgjengelig digitalt på NB Bokhylla.

Et norskspråklig nettsted for latinsk grammatikk med øvelser er VIATOR. Også andre grammatikker kan brukes, og spør gjerne læreren om råd.

For å oversette og fortolke tekster må også studentene ha tilgang, fysisk eller digital, til:

ORDBOK:

Latinsk ordbok: Latin-norsk. Cappelen Damm, 2015 (eller tidligere, men gjerne ikke før 1998, da middelalderlatinsk ordforråd ble tatt inn i ordboka). Ordboka er tilgjengelig digitalt på NB Bokhylla.  

SEKUNDÆRLITTERATUR:

For bakgrunnskunnskap om middelalderlatin er pensum Del I i denne boka:

  • Clemens, Raymond og Timothy Graham. Introduction to Manuscript Studies. Cornell University Press, 2007.

 

For studenter på masternivå som tar emnet som PHI5230 er pensum i tillegg de to første kapitlene i:

  • Leonhardt, Jürgen. Latin. Story of a World Language. Translated by Kenneth Kronenberg. Harvard University Press 2013 (først utgitt på tysk i 2008 som Latein: Geschichte einer Weltsprache)

 

For videre studier av middelalderlatin ved Norsk filologisk institutt se våre nettsider om forskningsseminarer.

Et dypere studium av middelalderlatin fordrer også kjennskap til klassisk latin og gammelgresk. Norsk filologisk institutt holder forskningsseminarer med originaltekster skrevet på disse språkene. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.

Norwegian Institute of Philology (PHI)
P.O. Box 2709 Solli

N-0204 Oslo

Telephone: +47 954 01 754
Email: institute@philology.no

Contact us

 

Org. nr. 885 754 562

 

© PHI 2017–2020

Visiting Address:

Gydas vei 4, Majorstuen

(With MF Norwegian School of Theology, Religion and Society)

Letter-logo_m-tekst.png
MF-logo-outline_eng-2linjer-farger.png
  • PHI on Facebook
  • PHI on Twitter
  • PHI on Instagram
institutum-norvegicum-philologiae.png