Innføringskurs i hebraisk
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
(se også > moderne hebraisk)
HEBRAISK
FRA DEN HEBRAISKE BIBEL TIL MIDDELALDERENS JØDISKE FILOSOFI
Kurset gir en en innføring til lesing av klassiske hebraiske tekster og en gjennomgang av hebraisk grammatikk. Når man har gjennomført kurset, har man tilstrekkelige kunnskaper til å lese eldre hebraiske tekster med ordbok. Vi leser korte tekststykker fra den hebraiske bibelen (Tanakh), fra mishna-hebraisk (1.-4. årh. e. Kr.) og fra middelalderhebraisk, slik vi møter det hos Maimonides (d. 1204 e.Kr.). I løpet av kurset lærer man også å benytte de viktigste faglige hjelpemidlene innenfor studiet av hebraisk språk og litteratur.
Undervisningen gis normalt som ukentlige forelesninger, med hovedvekt på tekstlesning og grammatisk analyse. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 10 studiepoeng per semester.
Kurset er åpent for alle. Studenter som har en bachelorgrad i relevante studier eller som har tilsvarende kompetanse kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden BA.
Annet semester bygger på avlagt eksamen i første semester, men er også åpent for studenter som har tilsvarende kunnskaper.
Undervisere (henvendelser rettes til kursansvarlig ved Norsk filologisk institutt):
-
Amund Bjorsnes og Ivo Spira (Våren 2021)
Tid og sted for undervisningen:
VÅREN 2021: Undervisningen vil bli gitt helt eller delvis som fjernundervisning, avhengig av nasjonale og lokale smittevernregler.
-
Onsdager 16:15–18:00, MF vitenskapelig høyskole. Påmeldte studenter får informasjon om sted for klasseromsundervisning hvis dette blir aktuelt.
Første time: 3. februar 2021
PENSUMLITTERATUR
Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime.
Kjernepensum består av innføringsboken Lambdin 1971 og ordboken Gesenius/BDB (se nedenfor). Ellers bør deltakere gjøre seg kjent med følgende innføringsbøker og hjelpemidler:
Skrift
-
Det anbefales å lære moderne hebraisk håndskrift. Man finner enkle tabeller og gode videoer forskjellige steder på Internett. Se for eksempel denne tabellen eller disse animerte eksemplene.
Innføringsbok
-
Thomas O. Lambdin. Introduction to Biblical Hebrew. New York: Charles Scribner's Sons 1971.
Andre gode ressurser
-
Bruce K. Waltke and M. O'Connor. An Introduction to Biblical Hebrew Syntax. Eisenbrauns: Winona Lake, Indiana 1990.
-
Angel Sáenz-Badillos. A History of the Hebrew Language. Cambridge: Cambridge University Press 1993.
-
Harris Birkeland. Lærebok i hebraisk grammatikk. Oslo: Grøndahl 1950. – Senere utgaver er så å si identiske med 1950-utgaven, med rettelser av trykkfeil o.l.: 2. utg. 1967 og 3. utg. 1984.
Referansegrammatikker
-
Wilhelm Gesenius & E. Kautzsch. Gesenius' Hebrew grammar. Second English Edition, by A.E. Cowley. Oxford: Clarendon 1910.
-
M. H. Segal. A Grammar of Mishnaic Hebrew. Oxford: Clarendon 1927.
Ordbøker
-
Wilhelm Gesenius, Francis Brown, S. R. Driver & Charles A. Briggs («BDB»). The Brown-Driver-Briggs Hebrew and English Lexicon: With an Appendix Containing the Biblical Aramaic. Peabody, Mass: Hendrickson 1996. [Søkbar digital utgave tilgjengelig på Bible Hub; originalutgaven fra 1907 er fritt tilgjengelig som PDF]
-
Ludwig Koehler, Walter Baumgartner & Johann Jakob Stamm. The Hebrew and Aramaic lexicon of the Old Testament. 2 volumes. Leiden: Brill 2001.
-
David J. A. Clines. The Dictionary of Classical Hebrew. 8 volumes. Sheffield: Sheffield Academic Press 1993–2011. [Søkbar digital utgave tilgjengelig på Sefaria]
For videre studier av hebraisk og andre semittiske språk ved Norsk filologisk institutt se våre nettsider om forskningsseminarer.
Et fullstendig studium av hebraisk fordrer også kjennskap til andre semittiske språk og til de andre store oldtidsspråkene fra Midtøsten (Nærorienten), som akkadisk og ugarittisk. Norsk filologisk institutt holder forskningsseminarer med originaltekster skrevet på flere av disse språkene. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.
Norsk filologisk institutt vil også etablere et studietilbud i moderne hebraisk (ivrit).
OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER
Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.