Innføringskurs i moderne hebraisk
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
MODERNE HEBRAISK – IVRIT
ET MODERNE NASJONALSPRÅK MED 3000 ÅR GAMLE RØTTER I JØDISK KULTURHISTORIE

Hebraisk døde ut som morsmål omkring år 200 e. Kr. Men den litterære tradisjonen var sterk, og selv om jøder har vist en bemerkelsesverdig evne til språklig og kulturell assimilering gjennom historien, har de nesten overalt bevart hebraisk som et litterært og hellig språk.

På slutten av 1800-tallet ble hebraisk gjenopplivet som talespråk i Palestina, som et ledd i den sionistiske bevegelsens arbeid for å modernisere jødisk kultur og etablere et jødisk samfunn i det som senere ble Israel. Moderne hebraisk eller ivrit har nå omtrent fem millioner morsmålstalere og er et fullverdig moderne standard-språk.

Kurset gir en en innføring i moderne hebraisk grammatikk. Når man har gjennomført kurset, har man tilstrekkelige kunnskaper til å forstå og delta i enkle samtaler, samt lese tekster med ordbok.

Undervisningen gis som ukentlige forelesninger, med hovedvekt på tekstlesning og grammatisk analyse. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 10 studiepoeng per semester, altså 20 studiepoeng tilsammen hvis man fullfører hele kurset.

Kurset er åpent for alle. Studenter som har en bachelorgrad i relevante studier eller som har tilsvarende kompetanse kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden BA.

Annet semester bygger på avlagt eksamen i første semester, men er også åpent for studenter som har tilsvarende kunnskaper.

       VÅR

  • PHI2116: Hebraisk – Moderne 2 (BA)

  • PHI5116: Hebraisk – Moderne 2 (MA)

UNDERVISERE HØSTEN 2021:
TID OG STED FOR UNDERVISNINGEN:
Spørsmål om undervisningen sendes til kursansvarlig ved Norsk filologisk institutt.

PENSUMLITTERATUR

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime. Det forventes ikke at man leser alt i denne litteraturlisten, men det er nødvendig å kjenne til de viktigste referansene i faglitteraturen. Kun innføringsboken og materiale utdelt i undervisningstimene er obligatorisk pensum.​

 

Litteraturen er delvis åpent tilgjengelig på internett, ellers finner man det meste i Universitetsbiblioteket på Blindern (Georg Sverdrups hus). Pensumlitteraturen er også tilgjengelig i Norsk filologisk institutts bibliotek (studenter som ønsker tilgang bes ta kontakt med instituttet via e-post). De fleste titlene i litteraturlisten nedenfor har lenker til enten bibliotekets eksemplar eller til en digitalt tilgjengelig versjon.

       Skrift og uttale

       Innføringsbok

       [Utdrag fra E. Coffin, Encounters:] 

       Referansegrammatikk

       Ordbøker

       Ordbøker på nett

       Kortfattede lingvistiske språkportrett

  • Philip Zhakevich og Benjamin Kantor, «Modern Hebrew», i: J. Huehnergard og N. Pat-El (red.), The Semitic Languages. Second Edition. London & New York: Routledge 2019, s. 571–610. Tilgjengelig digitalt via Academia.edu.

  • Ora Schwarzwald, «Modern Hebrew», i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton 2011, s. 523–536. Tilgjengelig digitalt via Academia.edu.

  • Ruth A. Berman, «Modern Hebrew», i: R. Hetzron (red.), The Semitic Languages, London: Routledge, 1997, s. 312-333.

       Sekundærlitteratur

       Ressurser på internett

 

Et fullstendig studium av hebraisk fordrer også kjennskap til andre semittiske språk og til de andre store oldtidsspråkene fra Midtøsten (Nærorienten), som akkadisk og ugarittisk. Særlig relevant for moderne hebraisk er også klassisk arabisk og arabiske talespråk. Norsk filologisk institutt holder forskningsseminarer med originaltekster skrevet på flere av disse språkene. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

(DEN FILOLOGISKE METODE GJELDER OGSÅ FOR STUDIER AV TALESPRÅK, MEN MÅ DA SUPPLERES MED SAMTALEØVELSER)

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.