Innføringskurs i sumerisk
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
SUMERISK
VERDENS ELDSTE SKRIFTSPRÅK

Kurset gir en innføring i det sumeriske skriftsystemet og sumerisk grammatikk. Når man har gjennomført kurset, har man tilstrekkelige kunnskaper til å lese sumeriske tekster med ordbok. Kurset gjennomgår klassiske sumeriske tekster fra Ur III-perioden (ca. 2100–2000 f.Kr.). I løpet av kurset lærer man også å benytte de viktigste faglige hjelpemidlene innenfor assyriologien, som er studiet av kileskrifttekster på ulike språk.

Undervisningen gis normalt som ukentlige forelesninger, med hovedvekt på tekstlesning og grammatisk analyse. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 10 studiepoeng per semester.

Kurset er åpent for alle. Studenter som har en bachelorgrad i relevante studier eller som har tilsvarende kompetanse kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden BA.

Annet semester bygger på avlagt eksamen i første semester, men er også åpent for studenter som har tilsvarende kunnskaper.

  • BA: PHI2410 (HØST) – PHI2420 (VÅR)

  • MA: PHI5410 (HØST) – PHI5420 (VÅR)

Undervisere (henvendelser rettes til kursansvarlig ved Norsk filologisk institutt):
Tid og sted for undervisningen:
VÅREN 2021: Undervisningen vil bli gitt helt eller delvis som fjernundervisning, avhengig av nasjonale og lokale smittevernregler.
  • Mandager 15:15–17:00, MF vitenskapelig høyskole. Påmeldte studenter får informasjon om sted for klasseromsundervisning hvis dette blir aktuelt.
       Første time: 25. januar 2021

PENSUMLITTERATUR

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime.

 

For videre studier av sumerisk ved Norsk filologisk institutt se våre nettsider om forskningsseminarer.

Et fullstendig studium av sumerisk fordrer også kjennskap til assyriologi og til de andre store «kileskriftspråkene», særlig akkadisk (et semittisk språk) og hettittisk (et indoeuropeisk språk). Norsk filologisk institutt holder forskningsseminarer med originaltekster på flere av disse språkene. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.