Innføringskurs i arabiske talespråk
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
ARABISKE TALESPRÅK​ 
DEN ARABISKE VERDENS FOLKESPRÅK – SPRÅK OG DIALEKTER SOM TALES AV OVER 300 MILLIONER MENNESKER

Kurset gir en innføring i de arabiske talespråkenes grammatikk og i arabisk dialektologi, med utgangspunkt i syrisk, irakisk og egyptisk arabisk. Når man har gjennomført kurset, har man tilstrekkelige kunnskaper til å forstå og delta i enkle samtaler, samt lese talespråktekster med ordbok. Kurset behandler også den komplekse språklige situasjonen i den arabiske verden. 

 

I kurset gjennomgås tre arabiske talespråk (ofte kalt «arabiske dialekter») og studenter velger fordypning i én av disse:

  • SYRISK ARABISK 

  • IRAKISK ARABISK

  • EGYPTISK ARABISK

Undervisningen gis som ukentlige forelesninger, med hovedvekt på tekstlesning og grammatisk analyse. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i innføringsemnet gir 10 studiepoeng per semester.

I tillegg til forelesningene tilbys fordypning i hvert talespråk (syrisk, irakisk og egyptisk). Undervisning i fordypningsemnet gis samtidig med innføringsemnet og bygger på analyser av talespråktekster (i lyd og skrift). Eksamen i fordypningsemnet gir 10 studiepoeng per semester. 

 

Studenter kan velge kun innføringsemnet (10 stp), eller en kombinasjon av både innføringsemne og fordypningsemne (tilsammen 20 stp per semester). Kombinasjonen av begge emnene gir altså 40 studiepoeng hvis man fullfører hele kurset. 

Kurset er åpent for alle. Studenter som har en bachelorgrad i relevante studier eller som har tilsvarende kompetanse kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden BA.

Annet semester bygger på avlagt eksamen i første semester, men er også åpent for studenter som har tilsvarende kunnskaper.

     HØSTEN 2021

       INNFØRINGSEMNE 1

       FORDYPNINGSEMNE 1 (TALESPRÅK-TEKSTER)

       VÅREN 2022

       INNFØRINGSEMNE 2

  • PHI2156: Arabisk – Talespråk 2 (BA)

  • PHI5156: Arabisk – Talespråk 2 (MA)

       FORDYPNINGSEMNE 2 (TALESPRÅK-TEKSTER)

  • PHI2154: Arabisk – Talespråk 2: Tekstlesning (BA)

  • PHI5154: Arabisk – Klassisk 2: Tekstlesning (MA)

UNDERVISERE HØSTEN 2021:
TID OG STED FOR UNDERVISNINGEN:
       INNFØRINGSEMNE:
       FORDYPNINGSEMNE (TEKST-EMNE):
  • Første time: 16. september 2021
Spørsmål om undervisningen sendes til kursansvarlig ved Norsk filologisk institutt.

PENSUMLITTERATUR

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Studenter som blir innvilget opptak bes om å gjøre seg kjent med litteraturen på egen hånd, særlig den generelle delen. I tillegg kan de som vet hvilket språkområde de vil velge (syrisk, irakisk eller egyptisk) gjerne begynne å gjøre seg kjent med den mer tekniske grammatiske litteraturen for det valgte språkområdet. Innføringsbøker markert med rød skrift nedenfor og litteratur som settes opp til hver time er obligatorisk pensum – ellers inneholder listen forslag til tilleggslitteratur og fordypning. Studenter som ikke vet hvilket språkområde de vil velge, vil kunne finne nyttig informasjon her, bl. a. i de korte oversiktsartiklene om de 5 arabiske språkområdene. Det forventes ikke at man leser alt i denne litteraturlisten, men det er nødvendig å kjenne til de viktigste referansene i faglitteraturen.

 

Litteraturen er delvis åpent tilgjengelig på internett, ellers finner man det meste i Universitetsbiblioteket på Blindern (Georg Sverdrups hus). Pensumlitteraturen er også tilgjengelig i Norsk filologisk institutts bibliotek (studenter som ønsker tilgang bes ta kontakt med instituttet via e-post). De fleste titlene i litteraturlisten nedenfor har lenker til enten bibliotekets eksemplar eller til en digitalt tilgjengelig versjon.

       Hva er arabisk?

  • Jan Retsö, «Vad är arabiska?», Dragomanen 5 (2001), s. 15–36.

  • Jan Retsö, «What is Arabic?», i: J. Owens (red.), The Oxford Handbook of Arabic Linguistics. Oxford: Oxford University Press, 2013, s. 433-450.

  • Carter, «Arabisk: Det klassiske kulturspråket», i: Karen Gammelgaard, Gunvor Mejdell og Rune Svarverud (red.). Standardspråk underveis. Historien til åtte orientalske og østeuropeiske språk. Oslo: Unipub forlag, 2004, s. 81–94.

  • Clive Holes, «Introduction», i: C. Holes, Modern Arabic – Structures, Functions and Varieties. Washington, D.C.: Georgetown University Press, 2004, s. 1–55. 

  • Ahmad Al-Jallad, «Polygenesis in the Arabic Dialects», in: Lutz Edzard og Rudolf de Jong, red., Encyclopedia of Arabic Language and Linguistics (EALL).

  • Ahmad Al-Jallad, «A Manual of the Historical Grammar of Arabic» (2014–, siste versjon lagt ut i 2020).

  • John Huehnergard, «Arabic in Its Semitic Context», i: A. Al-Jallad (red.), Arabic in Context – Celebrating 400 Years of Arabic at Leiden University. Leiden: Brill 2017, s. 3–34.

  • Kees Versteegh, The Arabic Language. Second edition. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2014.  

  • Jan Retsö, bokanmeldelse av VersteeghThe Arabic Language (First edition, 1998), i: International Journal of the Sociology of Language 163 (2003), s. 114–119. 

  • Jan Retsö, «Thoughts about the Diversity of Arabic», i: Lutz Edzard and Jan Retsö (red.), Current Issues in the Analysis of Semitic Grammar and Lexicon II. Oslo–Göteborg Cooperation 4th–5th November 2005. Wiesbaden: Harrassowitz, 2006, pp. 23– 33.

       Arabisk skrift

       [Det lønner seg å bli kjent med det arabiske alfabetet og skriftsystemet på et tidlig stadium,

       selv om det ikke er et absolutt krav før annet semester]

  • Beeston, Written Arabic. Cambridge 1968.

  • Wolfdietrich Fischer, «Writing System», i W. Fischer, A grammar of classical Arabic. Translated from German by Jonathan Rodgers. 3. rev. ed. New Haven, Conn.: Yale University Press, 2002, s. 3–15.

       Arabisk dialektologi

  • Jan Retsö, De arabiska talspråken. En introduction. Arabiska institutionen: Göteborgs universitet, 1992.

  • Otto Jastrow, «Arabic Dialectology – The State of the Art», i: Shlomo Izre'el (red.), Semitic Linguistics: The State of the Art at the Turn of the Twenty-First Century. Israel Oriental Studies XX: Winona Lake: Eisenbrauns, 2002, s. 347–363.

  • Clive Holes, «Introduction​», i: C. Holes (red.), Arabic Historical Dialectology – Linguistic and Sociolinguistic Approaches. Oxford: Oxford University Press, 2018, s. 1–28.

  • Peter Behnstedt og Manfred Woidich, «Arabic Dialectology», i: J. Owens (red.), The Oxford Handbook of Arabic Linguistics. Oxford: Oxford University Press, 2013.

  • Otto ​Jastrow og Wolfdietrich Fischer (red.), Handbuch der arabischen Dialekte. Wiesbaden: Harrassowitz, 1980.

  • Janet Watson, «Arabic Dialects: A Discussion», i: M. Embarki og M. Ennaji (red.), Modern Trends in Arabic Dialectology. Trenton, NJ: Red Sea Press, 2011, s. 3–37.

  • Janet Watson, «Arabic Dialects (general article)», i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton, 2011, s. 851–896.

  • Alan S. Kaye og Judith Rosenhouse, «Arabic Dialects and Maltese», i: R. Hetzron (ed.), The Semitic Languages. London & New York: Routledge, 1997, s. 263-311.

  • Catherine Miller, «Arabic Urban Vernaculars​» i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton, 2011, s. 982–990.

       Sosiolingvistiske aspekter

  • Clive Holes, «Arabian Peninsula and Iraq», i: U. Ammon et al. (red.), Sociolinguistics: An International Handbook of the Science of Language and Society. 2nd ed. Vol. 3. Berlin: De Gruyter Mouton, 2006, s. 1930–1941.

  • Enam Al-Wer, «The Arabic-speaking Middle East», i: U. Ammon et al. (red.), Sociolinguistics: An International Handbook of the Science of Language and Society. 2nd ed. Vol. 3. Berlin: De Gruyter Mouton, 2006, s. 1917–1924.

  • C. A. Ferguson, «Diglossia», Word 15 (1959), s. 325–340.

  • C. A. Ferguson, «Epilogue: diglossia revisited», i: A. Gibali (red.), Understanding Arabic. Cairo: American University in Cairo Press, 1996 [1991], s. 49–67.

  • Gunvor Mejdell, «Diglossia», i: E. Benmamoun og R. Bassiouney (red.), The Routledge Handbook of Arabic Linguistics. London: Routledge, 2018, s. 332-344.

  • H. Palva, «Patterns of Koineization in Modern Colloquial Arabic», Acta orientalia 43 (1982), s. 13-32.

       De 5 arabiske språkområdene

       1. DEN ARABISKE HALVØY:

  • Janet Watson, «Dialects of the Arabian Peninsula», i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton, 2011, s. 897–908.

       2. IRAK (MESOPOTAMIA): 

  • Shabo Talay, «Arabic Dialects of Mesopotamia», i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton, 2011, s. 909–920.

       3. SYRIA-PALESTINA (LEVANTEN):

  • Samia Naïm, «Dialects of the Levant» i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton, 2011, s. 920–935.

       4. EGYPT:

  • James Dickins, «Dialects of Egypt and Sudan», i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton, 2011, s. 935–953.

       5. NORD-AFRIKA:

  • Christophe Pereira, «Arabic in the North African Region» i: S. Weninger (red.), The Semitic Languages – An International Handbook. Berlin: De Gruyter Mouton, 2011, s. 954–969.

       Irakisk (eller: mesopotamisk) arabisk – Bagdad

  • Wallace Erwin, A Basic Course in Iraqi Arabic. Washington, D.C.: Georgetown University Press, 2004 [1969].

  • Wallace Erwin, A Short Reference Grammar of Iraqi Arabic. Washington, D.C.: Georgetown University Press, 2004 [1963]

  • Nisar ​Malaika, Grundzüge der Grammatik des arabischen Dialekts von Bagdad. Wiesbaden: O. Harrassowitz, 1963.

  • D.R. Woodhead og W. Beene, A Dictionary of Iraqi Arabic: Arabic–English. Washington, D.C.: Georgetown University Press, 1967.

  • B.E. Clarity, K. Stowasser og R. C. Wolfe, A Dictionary of Iraqi Arabic: English–Arabic. Washington, D.C.: Georgetown University Press, 1964.

  • Farida Abu-Haidar, «Baghdad Arabic», i: Lutz Edzard og Rudolf de Jong, red., Encyclopedia of Arabic Language and Linguistics (EALL).

  • Clive Holes, «Colloquial Iraqi Arabic», i: J. N. Postgate (red.), Languages of Iraq, Ancient and Modern. London: British School of Archaeology in Iraq, 2007, s. 123–134.

       Syrisk-palestinsk (eller: levantinsk) arabisk – Jerusalem og Damaskus

       Egyptisk arabisk – Kairo

  • Manfred Woidich og Rabha Heinen-Nasr, Kullu tamam! An Introduction to Egyptian Colloquial Arabic. Cairo: American university in Cairo press, 2004.

  • Manfred Woidich, Kairenisch Arabisch: Eine Grammatik. Wiesbaden: O. Harrassowitz, 2006.

  • T.F. Mitchell, Colloquial Arabic: The living language of Egypt. The Teach Yourself series. London: Hodder and Stoughton, 1962.

  • Maurice B. Salib, Spoken Arabic of Cairo. Cairo: American University in Cairo Press, 1981. Flere senere utg./opptrykk: 1982, 1985, 1987, 1992.

  • Martin Hinds og El-Said Badawi, A Dictionary of Egyptian Arabic: Arabic-English. Beirut: Librairie du Liban, 1986.

  • Lughatuna (nett-ordbok med mange ord og uttrykk på levantinsk og egyptisk arabisk)

  • Manfred Woidich, «Cairo Arabic», i: Lutz Edzard og Rudolf de Jong, red., Encyclopedia of Arabic Language and Linguistics (EALL).

       Generelle ressurser for arabisk språk

Et fullstendig studium av arabisk fordrer også kjennskap til andre semittiske språk og til de andre store «islamske» språkene, særlig klassisk persisk og osmansk tyrkisk. Norsk filologisk institutt tilbyr kurs i flere av disse språkene, og holder forskningsseminarer med originaltekster skrevet på flere semittiske språk, og på persisk og tyrkisk. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

(DEN FILOLOGISKE METODE GJELDER OGSÅ FOR STUDIER AV TALESPRÅK, MEN MÅ DA SUPPLERES MED SAMTALEØVELSER)

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.